Gunhild Archer, counselor

Jeg har lyst til å forklare «The completion process» ettersom det er en stor del av hvordan jeg jobber. Prosessen er utformet av Teal Swan og muliggjør bearbeidelse av traumer. Prosessens 18 steg omfatter blant annet tilstedeværelse med, og validering av, følelser, opphenting og bearbeidelse av et eller flere traumer, fokus på det indre barnets behov og skapelsen av en «safe haven». Før jeg går videre vil jeg klargjøre hvordan Teal definerer et traume:

«Trauma is merely a state of emotional and mental distress caused by an experience. And trauma is not necessarily a veritable tragedy. For example, it’s traumatic to experience birth in today’s mainstream medical facilities. It’s traumatic to a baby to be weaned from its mother’s milk. It’s traumatic to a three-year-old to lose track of his mother in a grocery store. (…) And be aware that what might seem like a somewhat minor trauma, such as perhaps a childhood disappointment, does not feel minor when you’re experiencing it.»

Man undertrykker traumatiske opplevelser om man ikke vet hvordan man skal bearbeide og integrere det som har skjedd. Å skyve traumet ned til underbevisstheten gjør det mulig for personen å fortsette og fungere i hverdagen. Basert på erfaring med klienter, samt meg selv, ser det ut til å være individuelt hva individet skyver lengst unna bevisstheten, men det visuelle ser ut til å være minst tilgjengelig og følelsene mest tilgjengelig. Lukt og lyd ser ut til å befinne seg et sted imellom.

Det er et komplekst tema så eksempelet jeg nå kommer med er forenklet. Se for deg en jente på 5 år som heter Anne. Når Anne ikke lever opp til farens forventninger slår han henne med et belte over baksiden av lårene. Hun føler seg fanget, hjelpeløs, forvirret og alene. Meningen hun tillegger situasjonen er blant annet «jeg er ikke god nok» og «hvis jeg ikke gjør andre fornøyd fortjener jeg å ha det vondt». For at hun skal slippe å være i konstant emosjonelt stress undertrykker Anne disse episodene. Det betyr at alt hun har følt og lært er reelt og ligger inne i henne, men det ligger utenfor bevissthetens rekkevidde. Anne blir eldre og som ung voksen lurer hun ofte på hvorfor hun aldri klarer å være god nok, og hun synes det er urettferdig at venninnene sine kjærester alltid er så kjærlige og omtenksomme. Hun forstår ikke hvorfor hun alltid møter menn som slår når hun gjør noe feil. Hun forstår heller ikke hvorfor hun føler seg så hjelpeløs, eller hvorfor det er så vanskelig å komme seg ut av forholdet.

Når Anne er i en situasjon som vekker til live følelser, sanseopplevelser eller tanker fra originalsituasjonen er hun reaktiv. Følelsen fra traumet har dukket opp i bevisstheten. Teal bruker begrepet «trigger» om Annes reaktive tilstand og forklarer den på følgende måte:

«A trigger is anything that helps you recall or bring to the surface a traumatic memory from your past. It can be a word, a tone of voice, a smell, a sensation, a face, a place, or any situation or thing that causes you to feel unsettled or fearful. You might not even know what is causing you to suddenly feel sick, hurt, anxious, or uneasy, but your subconscious mind knows. In this way, a trigger is a reminder of a previous wound and it is a signal to address the issue.»

Ved hjelp av «The completion process» kan man få tilgang til, og bearbeide, traumer. Dette gjøres gjennom prosessens 18 steg:

1. Man skaper en “safe haven”, altså et område som føles trygt. Stedet kan inneholde alt man ønsker og kan endres over tid.
2. Tilstedeværelse og utforskning av følelsen som ble trigget.
3. Validere følelsen.
4. Man inviterer minnet til å vise seg.
5. Gjenopplevelse av minnet fra det traumatiserte barnet sitt perspektiv.
6. Validere følelsene i minnet.
7. Bytte perspektiv fra det traumatiserte barnet til å være den vi er nå – den voksne.
8. Tilstedeværelse med, og validering av, barnet.
9. Vent til barnet endrer sinnsstemning til det bedre.
10. Kall tilbake fragmenter av barnet da det kan skje splittelser i et traume.
11. Støtt barnet i å finne løsninger.
12. La barnet velge om det vil bli der det er eller om det ønsker å dra til «safe haven».
13. Hvis barnet ønsker å bli: utforsk hvorfor.
14. Hvis barnet ønsker å dra til «save haven»: deaktiver det gamle minnet.
15. La barnet gjennomgå et renselsesrituale for å symbolisere av det gamle traumet er over.
16. La barnet få alt det ønsker seg.
17. La barnet velge om det vil bli i «safe haven» eller om det ønsker å komme tilbake til ditt voksne perspektiv.
18. Returner til nåtid.

Det var en utrolig opplevelse de første gangene jeg gikk ledet meg selv gjennom denne. «Et rikt indre liv» får en helt ny betydning. Å møte de yngre versjonene av meg selv kan være rørende, meningsfullt, skummelt, hjerteskjærende, frigjørende, lærerikt, fredfullt… Det er noe helt spesielt. Hvis du har lyst til å oppleve det kan du gi prosessen et forsøk alene, eller du kan kontakte meg så vi kan gjøre det sammen.