Et barn blir født og i løpet av sine første år opplever hun ulike vonde opplevelser. Noen er engangstilfeller, andre er en serie av lignende tilfeller. I den opprinnelige opplevelsen gjør barnet sin første lærdom. I de påfølgende opplevelsene forsterkes læringen. Barnet som ikke enda har evne til logisk resonnering er prisgitt hvordan hun føler seg, og trekker slutninger basert på dette.
Den ene forelderen gir stadig uttrykk for hvor redd barnet er. “Du er pysete”, uttrykker forelderen. Holdningen viser tydelig at, når barnet må følges hele veien til skolen, oppfatter forelderen det som et ork. Helst skulle forelderen sett at barnet klarte å gå til skolen alene. Dette gjentar seg i uker, kanskje måneder, om ikke år. Barnet forstår seg selv som både pysete og et ork å ha med og gjøre. Kanskje barnet skrek allerede i barnehagen da forelderen leverte henne før jobb. Barnet hadde mange år til rådighet for å lære hvem hun var.
Når barnet stadig opplever å bli møtt uten forståelse, uten å bli gitt det hun trenger, uten forklaringer som gir mening for henne, oppleves det vondt. Over tid lærer hun å beskytte seg selv. Hun setter opp en usynlig vegg – mellom seg selv og de som sårer henne. På denne måten holder hun seg trygg. Det er ikke før senere hun blir bevisst at den usynlige veggen også isolerer henne.
Bak veggen er et barn, stagnert i utvikling. Låst i datidens erfaring og følelser.
Over tid setter hun ubevisst opp flere forsvarsvegger. Innen hun er voksen kan man finne en rekke barn innenfor personen hun kaller seg selv, alle stagnert i ulike stadier av utvikling. Låst i datidens erfaring og følelser. Bak en rekke usynlige forsvarsvegger. Isolert og alene. Barnets ytre blir eldre og til slutt ser hun ut som en voksen.
Som voksen vil hun oppleve at ulike situasjoner fremtvinger de fastlåste barnas følelser. Gammel læring kommer til syne. Tilsynelatende irrasjonell atferd. Et barns reaksjon i en voksens kropp. Møtt med en forventning om å oppføre seg rasjonelt. Modent. Voksent. Det lille barnet, overbevist om at hun er svak, pysete og til bry… Hvordan skal hun oppføre seg rasjonelt, modent, voksent? Hva vil det si, selv for en voksen?
Kan barnet møtes som det barnet det er? Kan du møte et barn der barnet er? Se bak den voksne kroppen det bor i.
Ha i bakhodet barnets historie. Utålmodige ord som “hvor mange ganger må jeg fortelle at du ikke er en belastning” er harde for en erfaring med en hel oppveksts momentum. Å avlære tar tid. Vær tålmodig. Vær tilstede. La følelsene få rom. Søk å forstå. La den fastlåste opplevelsen spille ut, men tilfør elementene som manglet.
Gunhild Archer, counselor 