En undersøkelse fra 2019 blant ungdom mellom 12 og 16 viser at seks prosent av jenter og gutter har opplevd seksuelle ovegrep fra en voksen minst én gang. Enkelt sagt: mellom en og to elever i hver eneste skoleklasse.
EN TIL TO.
Hvis du har barn betyr det at opptil to av barna datteren eller sønnen din ser og snakker med i løpet av skoledagen opplever det utenkelige. Eventuelt, og det er ingen som vil tro dette, er barnet DITT en av de to.
I 2023 ble det anmeldt 2346 tilfeller av seksuelle overgrep mot barn i Norge (nesten halvparten av anmeldelsene blir henlagt). Hvor mange tilfeller blir aldri blir anmeldt? De færreste jeg kjenner som har blitt utsatt for overgrep forteller, langt mindre anmelder.
I boka til Linn Wiik forteller Linn om overgrep begått av onkelen sin. Hun forteller om en mamma som fant det ut etter å ha lest i dagboka til Linn. Jeg ble like sint av tillitsbruddet som hvordan hun reagerte. Til tross for at hun visste hva onkelen hadde gjort ble det ikke snakket om, og ingenting ble gjort.
Onkelen og kona hadde hadde allerede en gutt, men siden det var en gutt følte Linn seg trygg på at onkelen ikke kom til å gjøre noe. Da kona til onkelen derimot ble gravid med en jente, Eline, bestemmer Linn seg for å skrive et brev til tante og fortelle. Hun er redd onkel skal ta på Eline også. Linn får aldri svar fra tante. Hun skriver enda et brev, men får igjen ikke svar. Tanten og onkelen separeres mens Eline er på videregående. Da hun er russ bestemmer Linn seg endelig for å anmelde. Han får en kort dom på under et år. Da han har sonet ferdig får han tildelt 50% foreldreansvar.
Med en dom for overgrep får man ikke jobbe med barn, men man har fri tilgang til egne barn.
Da Linn er i slutten av trettiårene snakker hun for første gang med Eline. Eline har blitt utsatt for gjentatte overgrep av faren.
Vi, vår aldersgruppe, er dagens foreldre. Det er våre barn som utsettes for overgrep. Det er du, den du oppdrar barna dine med, eller noen i den nære omgangskretsen som er overgriperen. Er det vanskelig å ta innover seg? Ja. Betyr det at vi skal lukke øynene? Nei.
Det minste vi kan gjøre er å være ærlige med oss selv hvis vi ser en voksen oppføre seg upassende ovenfor et barn, hvis et barn gjør noe som gir oss en dårlig følelse i magen, eller om vi selv har tanker vi er bekymret for. Vær ærlig med deg selv, og ta kontakt med noen du kan snakke med. Hvis ikke vi klarer å ha disse samtalene er det barna som tar konsekvensen.
Overgrep, tiltrekning mot barn, å mistenke at en partner eller noen man kjenner forgriper seg på barn, det er noe av det mest alvorlige og tabubelagte man kan være åpen om. Hvis det er for vanskelig å starte her kan du begynne med å være ærlig om mindre ting.
Har jeg egentlig lyst til…
Liker jeg egentlig…
Hvis jeg sier ja, ser jeg frem til å gjøre det…
Kunne jeg ønske jeg kunne si nei til dette…
Gunhild Archer, counselor 