Gunhild Archer, MD in Psychology and Counseling

For godt over en måned siden åpnet jeg notepad-appen og begynte et innlegg hvor den første setningen var: “Til de voksne”. Det hadde vært en morgen med mye følelser og refleksjon, og jeg var i kontakt med noe som føltes både ungt og uskyldig. Det er sjelden jeg klarer å lytte uten at den evige stemmen er bakgrunnen og ikke lar meg føle det jeg føler, men denne gangen var det annerledes. Følelsen av å stå foran jenta jeg var da jeg var 7 var sterk. Alt som følger videre i innlegget er ting hun ville jeg skulle fortelle videre. Jeg vurderte frem og tilbake om jeg var ok med å publisere det… På en side føles det for sårbart ut, og jeg vil beskytte henne. Verden er for hard og brutal, vi holder på å miste kontakt med den uskylden vi hadde som barn, folk kommer ikke til å forstå hva hun ønsker ved å poste teksten. På den andre siden lever jeg etter en overbevisning om at jeg kan være den endringen jeg ønsker, og jeg har ikke tenkt å la noe skje henne.

Det første hun viste meg var menn med sulten energi og sultne blikk (hvis du er kvinne vet du akkurat hva jeg snakker om). Jeg så menns sultne blikk glemme at kvinner er likebyrdige individer. Hun sa:

Det er ikke greit å se på mennesker som noen du kan bruke når du er sulten. Hvis du vil ta noe fra noen, sloss for det, med en som kan forsvare seg. Sloss med en voksen mann som er sterk, en som ikke har tilbakeholdenhet når det gjelder å bruke kraft for og stoppe deg. La han bruke den kraften som er nødvendig, uansett om det skader. Det er ikke greit å gjøre noe mot mennesker som de ikke vil, det er noe alle menn må lære.

Det neste hun viste meg var noe jeg har slitt med lenge: menn som sier én ting men gjør noe annet. De er blinde når det gjelder egen oppførsel. De vet ikke at de har en hvit og en svart ulv inni seg. De lar den svarte ta over, men forholder seg til handlingene på en måte som minner om en person med hukommelsestap, de benekter det de har gjort som om de tror det selv. Hun sa:

Menn, dere ser ikke at dere sier en ting og gjør noe annet. Dere sier at dere ikke er “sånne” menn… Menn som tar uten å tenke på hun som står foran dere… Men det er akkurat det dere gjør. Dere gjør det hele tiden, er blinde for den dere er i øyeblikket, og ser ikke at dere gjør hun som står foran dere vondt. Senere sier dere at dere ikke er som “andre menn”, uten å se at det var nettopp det dere gjorde, det “andre menn” gjør.

Hun viste meg hvor lite mannen bryr seg om hvorvidt hans eget ord har vekt or verdi. Jeg så menn som gir løfter, ord som skulle være hellige, og bryter de som om det ikke påvirker karakteren deres i årevis fremover. Hun sa: 

Mange av dere har lovet ting til hun dere er sammen med, og dere har ingen respekt for ordet dere har gitt henne.  Det er så enkelt for dere å bryte deres eget ord, og når dere først har brutt det har ingenting av det dere sier verdi. Ikke bare ødelegger dere verdien av deres eget ord, dere ødelegger tillitten hun har gitt dere, og når dere er så mange som gjør det samme ødelegger dere tillitten hennes også til andre menn. Hvorfor betyr ordet ditt ikke noe, og hvorfor vil du lage et sånt sår i et annet menneske, et menneske du bryr deg om?

Hun gikk videre til å vise meg menn som forgriper seg på barn. Fedre. Deres egne døtre. Mannen som skal være den tryggeste omsorgspersonen, den som beskytter. Jeg så uendelige husstander hvor det utenkelige ble holdt hemmelig bak skjulte dører. Hun sa:

Hvorfor bruker dere barn for egen nytelse? Deres egne barn. Dere oppfører dere som om dere eier de som bor innenfor deres eget hjem, men ingen har valgt å være hos dere fordi de vil at dere skal bruke dem. Har dere laget barn for å ha noen som dekker behovene deres? Hvorfor har dere ikke kontroll over deres egen sult, og hvorfor vil dere heller ta et barn enn å gjøre det med en voksen?

Og alle menn som har en følelse av at en av mennene de kjenner ikke oppfører seg som han skal mot kona si, eller barna han har, slutt å være feig. Du er en voksen mann, snakk med han, stopp han. Hvorfor lar du oss være alene, kvinner og barn, du er ikke til å stole på hvis du lar oss kjempe for oss selv, i hvert fall ikke snakk om at du bryr deg og kunne ønske noe ble gjort hvis ikke du gjør det selv. 

Hun lot meg se hvordan vi, alle av oss, gjør NOE som fører til at menn fortsetter å gjøre som de vil med kvinner. Hun pekte på kvinner som ikke setter grenser, og dermed lærer mennene rundt henne at de ikke trenger å behandle henne med respekt. Hun pekte på menn som ikke sier ifra når menn viser manglende respekt ovenfor kvinner, og dermed lar faren fortsette å eksistere. Hun sa:

Mødre, ikke lær sønnene deres at de kan gjøre hva de vil med kvinner. Lær de at kvinner fortjener å bli verdsatt og respektert. Ikke godta når noen i sirkelen deres snakker om kvinner som om de ikke er mennesker på lik linje med menn, si ifra. Kvinner fortjener like mye respekt som mannen du ser opp til og behandler med respekt.

Hun fortsatte:

Hvorfor tror dere ikke døtrene deres når de sier hva de har opplevd? Jeg skjønner at dere ikke vil se han som gjorde det i et nytt lys, jeg skjønner at det gjør vondt hvis dere ikke kan ha den samme relasjonen lenger, men det kan ikke fortsette at dere ikke skal tro på de som kommer til dere. Å lukke øynene ødelegger forholdet mellom deg og hun som valgte å stole på deg, og mellom dere og han som gjorde det. Uansett hvor mye du benekter at det har skjedd kommer du til å vite innerst inne, og det kommer til å påvirke relasjonen.

Det neste hun sa er noe jeg kjenner meg igjen i, og selv om jeg ofte har fått høre at jeg er naiv og “det er ikke sånn verden fungerer”, er jeg fullt på hennes side. Hun ser mennesket i alle, og hun ser at alle er mennesker. Hun sa:

Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke hjelper hverandre. Alle har gjort noe vondt mot noen andre, hvorfor kan vi ikke snakke om det og hjelpe hverandre til å forstå hva vi har gjort. Vi kan ta vare på hverandre, og når vi tar vare på hverandre og hjelper hverandre, så kommer vi til å lære at det er trygt å være menneskelig, kommer til å lære at vi kan vokse av feilene vi gjør. Vi trenger ikke å skjule hvem vi er eller hva vi har gjort av frykt for å miste de rundt oss. glad i oss når vi gjør noe feil. Jeg sier ikke at du skal la være og gå hvis noen har gjort deg vondt, kanskje den som har det mest vondt kan gå, men noen må være igjen og hjelpe.